Cuzco - Høydesyke, panfløyter og coca.

Mine damer og herrer, vi har nå kommet til turens andre høydare: Cuzco, Inkarikets hovedstad og Machu Piccu.

Dag 1: Introduksjon til Coca og Inkariket.



Her leker jeg litt med makro-
og zoomlinsene til kameraet mitt.
Er ikke jeg lekker?

Etter å ha stått opp svintidlig i Guayaquil, Ecuador, mellomlandet i Lima, Peru, ventet i evigheter på bagasjen vår det, blitt plassert i feil kø for å sjekke bagasjen videre, for så å endelig komme om bord på flyet og bli forsinket, kom vi oss til Cuzco.

Cuzco er en by som huser 400.000 innbyggere og befinner seg ca 3500 m.o.h. i Andesfjellene. Byen var i sin tid hovedstaden i det storslåtte Inkariket og har mye av sin flotte arkitektur bevart, selv om spanjolene tok kontroll over riket på 1500-tallet og preget det med spanske/katolske kirker og arkitektur.

Møtet med Cuzco på flyplassen var noe helt annet enn det vi var vant med fra Galápagos.

De rolige og sindige salgsmennene var byttet ut med pågående og irriterende selgere som ville ha deg til å kjøpe arts and crafts og alpaka (bokstavelig talt).

Stillehavsidyllen vi hadde hatt fikk med dette noen ekstrapoeng. Vi lengtet alle tre tilbake.

Men, alle som har vært her har rost byen opp i skyene, så vi gir det en sjanse :-)

Det har vært en lang og veldig stressende dag, så vårt humør er veldig ustabilt. Jeg skal fortelle litt med om hvilken vei dette slo ut senere.

Så, vi er nå 3500 meter over havet og det er en merkelig følelse kan jeg si dere. Det er som å være på en pen norsk sørlandsbris uten å ha drukket noe.
Du sjangler litt og så er ikke hode helt på plass.

I tillegg går du helt i kne bare etter 5-6 trappetrinn av oksygenmangel. Det føles som du har spist en heftig julemiddag og røkt en kartong med sigaretter.

Med andre ord, dere kan kanskje forestille dere hvordan vikingene hørtes ut etter å ha gått opp 35 trappetrinn til hotellet, med bagasje på slep.
Latterkrampe og åndenød!

Heldigvis får vi servert peruianernes kur for høydesyke, coca-te.
8-10 kokablader i en kopp med varmt vann drikkes og woosh, så er pusten tilbake. Men... det hjalp ikke på hodet.

Lettere fnisende (høyde + overtrøtt) slenger vi oss på dagens tur som skal ta oss med rundt i byen og videre opp på fjellryggen langs Cuzco. Ja, vi skal fortsette å klatre.

Guiden tar oss med rundt i sentrum og vi får se inkaenes måte å bygge på og lærer masse om inkaenes historie i byen.

Vi stopper og besøker Koricancha, solens tempel.

BILDE må få dem fra Eivind først

Vi går videre opp til hovedplazen og møter turbussen som skal ta oss videre opp i høyden.
Det er en nydelig dag i Cuzco denne dagen. Ca midten av de tyve og passe med sol.

Cuzco er, som blandt annet Grethe og Helene har fortalt meg, en flott by.

Den har stortsett basert seg på murkonstruksjoner og er lett oversiktlig. Det er mye synlig politi her og virker som en veldig trygg og turistvennlig by.

Enste minuset er alle som skal selge deg noe. Ja, hele tiden kommer det noen til deg. Eldre, voksne, ja til og med søte barn.

Jeg var heldigvis delvis forberedt på dette og klarte å pakke bort min naive norske samvittighet og styrte unna det meste (!) av kjøpspresset - noe som er hardt. De selger mye fint.

Ok, videre. På vei i bussen innser vi at vi ikke har drukket noe særlig i dag. Faktisk ingenting siden kokateen, som nå var 2 timer siden. Og ei hadde vi lokal valuta (soles) for hånd.

Blodsukkeret er på bunnivå og humoren er på alt annet en topp - på den gode måten.
ALT er morsomt nå og dæven så morsomt vi har det.

Vi ha nå klatret 3-400 meter til fra sentrum og opp på Sacsayhuamanenes fort.

Synet ville normalt vært bergtagende for alle og enhver, men det var det ikke for oss.

For, når man er i slike høyder er det veldig vanlig få luft i magen og Evind, stakkars, skulle slippe en liten smyger...

KA-BANG hører jeg plutselig ved siden av meg, midt i turgruppen, etterfulgt av ett stykk rødmende Eivind.

Jeg klarte ikke å holde igjen og brøler ut i latter og det i tidenes latterbrøl. For det var ikke bare fjerten, men jeg sverger at jeg hørte etterfølgende ekko.

Etter å ha ledd en stund snur guiden seg til oss: "Chicos, por favor".

Vi har nå nådd det ultimate stadiet for guttehumor, høydesyke og overtøtthet.

Vi klarer ikke å se på hverandre uten å le, så vi splitter oss opp på hver vår side av turgruppen.

Ok. La oss gå tilbake til det seriøse. Haha (klarte ikke å skrive dette uten å le høyt, selv nå).
Her kommer noen bilder mens jeg humrer ferdig.

BILDER (må få dem fra Eivind først)

På slutten av turen tar guiden oss med til et marked hvor de selger peruiansk/inka håndverk av alpakaull, lamaull og vikuñaull.

Her klarer jeg ikke å motstå fristelsen og går berserk.

Dessverre blødde jeg av all ullen der (allergi), så mine søte små tøtter i Bergen fikk nyte av fadderonkels kjøpsiver.

De som kjenner meg har vel hørt meg slenge på en "det sa brura og" eller "thats what she said" etter noen andres setning.
Så når guiden sa "that was the longest 10 minutes I've ever had", da vi var treige tilbake fra markedet, kunne jeg ikke dy meg: "Yeah, that's what she said".
Oss unge som satt bak fikk oss en god latter.

Huff... For en artig dag. Det er mange morsome historier fra denne dagen, men dere burde vært fluer på veggen for å ha nytt dem.

Det er kveld nå og the travelling Vikings er på vei i seng.

Vi får oss en night cap på plazaen og noen høydekurerene tabletter (kokatabeletter) på apoteket.
Vi gjør oss klar for en ny dag og later batteriene.
Zzzzzz


Dag 2: Sacred Valley og vakker natur.

I dag skal vi på dagstur i Sacred Valley.

Vakker utsikt

Friske, raske og uthvilte stiller vi oss klar for pickup kl 8:15 denne solvakre morgenen.

Vi skal noen hundre meter ned i forhold til Cuzco til byen Ollantaytambo (heretter kalt O-town), ca 7 mil fra Cuzco.

På vei til O-town stopper vi innom markedet i Pisac, hvor onkel pruter og kjøper inkatreats.

Turen til O-town er helt fantastisk. Det er som å kjøre gjennom Sogn og Fjordane dagen etter regn på sommeren - Det lukter friskt, fjellene er grønne og synet pleies av spisse majestetiske fjelltopper.
Forskjellen fra våre vakre fjell der hjemme er vel at vi allerede er 200 meter over Norges høyeste topp, vegetasjonen er noe kraftigere og jordsmonnet og fjellene er rødpreget.
Fremme ved Ollantantambo skal vi opp og se på Chinchero, stedet hvor regnbuen skal ha hatt sitt fødested.
Det er fascinerende å se byggteknikken til ikaene i levende live. Fremfor å dyrke jordbruket sitt langs elver og på bakken, brukte inkaene fjellsidene.

Ved å bygge terrasser med god drenering langs fjellene, utnyttet de solkraften og regnet til det fulle.

Guiden vår forteller stolt og ivrig om sitt folk.

BILDE

Dagens lunsj nytes a la buffet på en lekker restaurant langs elven. Her spiser jeg alpaka for første gang og jeg syntes det smakte nydelig.

Turen avsluttes på et siste marked hvor vi får se hvordan klærne produseres.



Vi får tilbud om å prøve å spise marsvin, men alle takker nei. De var nemlig levende ved siden av ovnen.
Men jeg skal prøve det før jeg drar.

Nydelig utsikt på vei hjem

Tilbake i Cuzco, velfôret på inkahistorier og vakker natur, stikker vi på Paddys pub for middag og øl.
For det er ingen tur komplett uten å ha vært innom minst en irsk pub og dette er den høyestliggende av den sorten i verden :-)

Men vi er slitne etter en lang dag i buss. Mett og god og halvveis ned i øl nummer to måtte jeg kaste inn håndkleet.
Det samme med Eivind.

Klokken er ikke mer enn 21, men sånn er det på tur. Tidlig opp, tidlig i seng.

Jeg skriver dette på vei hjem fra turens høydare nummer to - Machu Piccu.
Men det skal jeg skrive mer om i morgen. Og gled dere til bilder herfra :-D


Saludos,
Tío Macho Pichu