Da var det dags for å runde av denne reisebloggen.
De siste dagene på denne magiske reisen ble tilbrakt i Colombias hovedstad Bogotá.
Dag 0: Bienvenido a Bogotá
Vi har nå forlatt Cuzco, Peru og reist via Perus hovedstad Lima og videre til Colombias hovedstad Bogotá.
To netter skal tilbringes her i denne store byen som huser 7 millioner mennesker 2400 meter over havet.
BILDE
Vi er godt vant med å henge i høyden nå, så Bogotá er piece of cake for oss.
Ankomsten er sen og vi er på hotellet klokken tolv (00:00). Slitne etter mas og fjas er vi bare så klar for å krype opp i sengen og slaffe.
Siden dette skulle være siste stoppet på reisen booket jeg oss opp på standarden med en leilighet med kingsize seng og alt i orden.
Vi får nøklene og fatter opp til A616, åpner døren og vi nærmest i kor sier OH MY GOD!
Vi har da fått en treroms leilighet med 2 soverom, stue, kjøkken, 2 bad i fehlotth stil!
BILDER
Eivind tar steget ut og gir meg en god klem etterfulgt av TAKK og Sees på søndag.
Vi har hvert vårt rom :-)
Vi jubler og hopper rett i loppekassen i kongelig stil.
Zzzzz
Dag 1: Exploring Bogotá
Jeg våkner av meg selv klokken 7 liggende på langs i min very own kingsize seng god og uthvilt.
Eivind er ikke helt i støtet, så han blir på hotellet mens jeg sightser på egenhånd.
Consiergen gir med gode råd og veiledning på tur ut og jeg er nå klar for å ta Bogotá med storm.
Vi bor i et pent område og jeg føler meg med ett trygg.
Etter å ha utforsket nærmiljøet kjenner jeg meg klar for å ta steget ut og dra inn downtown.
Jeg betaler 1700 pesos (5kr) med bussmetroen Transmilenio og etter drøye 30 minutter står jeg i hjertet av Bogotá.
Man kan se på arkitekturen at man er i en latinamerikansk by, dog er det en liten poff på det hele.
Mon tro Pablo Escobars overskudd kan ha bidratt til en og annen eiendom her?
Uansett. Bogota har en fin sjarm og det kryr av mennesker denne deilige fredags ettermiddagen.
Colombianerene er i helgemodus og når jeg går mot Teleféricoen (taubanen a la Ulriksbanen) passerer jeg Las Aguas og Universitetsområdet, hvor feststemte ungdommer danser og koser seg, klar for skolefri.
Det regner en del i Bogota noe man ser på vegetasjonen langs fjellsidene. Det er grønt og frodig og det dufter friskt og godt etterhvert som jeg nærmer meg taubanen og kommer vekk fra eksosen nede i sentrum.
Stillheten forstyrrer på en deilig måte her oppe, hvor vi er noen få turister klare for å ta banen.
Utsikten på vei opp er hel utrolig. Jeg har aldri sett syv millioner mennesker på denne måten før og jeg sår ikke alt med meg med mitt (+/-) 180 graders syn.
Bogota har hatt en kraftig befolkningsvekst siden 70-tallet fra sine den gang 2 mill innbyggere til de drøye 7 mill som er nå
Fremme på toppen var det nesten som å komme på Fløien (i Bergen) og skuer jeg til høyre ser man noe som kan minne om Ulriken (også Bergen).
På en merkelig måte føler jeg men nesten som hjemme.
Vel, inntil jeg stirrer ned mot byen da. Hehe
Jeg blir en god stund her oppe. Sjekker ut kirken og spiser en deilig lunsj og nyter utsikten.
BILDER
Etterhvert tar jeg turen ned og tilbake på hotellet.
Der finner jeg ett stykk Eivind med en smule feber.
Kanskje vårt intense skjema har tatt ham igjen?
Det blir en stille og rolig kveld på oss begge og vi bestiller middag opp på rommet og slapper av
Dag 2: Gamlebyen og hjemreise.
Igjen våkner jeg opp tidlig og stikker ned til den lekre frokosten som hotellet har. Eivind blir igjen og tar igjen litt søvn.
God og mett sitter jeg i lobbyen og oppdaterer livet og jobbsituasjonen ved å maile litt og så oppdahger jeg at jeg sitter midt i en innspilling av en colombiansk såpeserie - populær en.
Jeg vasser plutselig i angivelige kjente skuespillere og andre dramaspillere.
Hvem vet. Kanskje jeg kommer med og blir colombiansk kjendis? Hehe.
Etter å ha linseluset meg ferdig (noe jeg ALDRI har gjort før) vekker jeg Eivind på hotellrommet, pakker og drar han med inn til byn.
- Han må jo se noe av Bogistown før vi drar hjem.
Bussturen inn tar på kreftene for Eivind. Vi står som sild i tønne i 45 minutter. Med andre ord blodsukker og humør er ikke på topp. Men det fikser vi med en lunsj før vi sightser i gamlebyen.
BILDER
Tilbake på hotellet henter vi bagasjen og drar på flyplassen og sjekker inn.
På de tre timene vi har her fikk jeg meg en massasje og et godt måltid. Vi er nå klar for å vende hjem til fryseboksen.
Vel plassert på sete 33H/K på Lufthansas Airbus 340-600 mimrer vi om turen og er enig om at dette har vært en helt forbanna awesome tur (på godt norsk).
Dag 3: Flyturen
Klare for avgang ser jeg at passasjeren foran meg skjelver ut svetter noe helt enormt. Jeg spør, på spansk, om alt er ok. Men det var han ikke.
Han er diabetiker og har ikke spist på lenge (flydd fra Quito) og var nervøs for å fly. Jeg får helt vondt av mannen.
Kort tid etter kommer en flyvert og sjekker tilstanden hans og det viser seg at han er i grenseland.
Heldigvis var det en lege om bord og de tok ham med opp på Biz glass og gav han behandling (glukose) og fikk roet ham ned.
Når han var ferdig var vi allerede 45 min forsinket og da begynner jeg å stresse. Vår connection i Fankfurt videre til Oslo er bare på 65 minutter.
Jeg tenker tanker og der setter passasjer nummer to i gang med er stressnivå på 100.
Kaptein og purser kommer ned i kabinen og ber passasjeren om å gå av flyet.
Han er nemlig stresset på en litt ufin måte.
Men passasjeren forsikrer om at han har det bra nå og tar seg en beroligende.
JEG er ikke rolig. Ganske stresset og sitter på pinne klar for å hoppe på passasjeren om han skulle finne på noen stunt.
Mens alt dette pågår har flypersonalet et fantastisk kontroll på situasjonen, særlig den spansktalende co-purseren Jorge Carrera.
Takket være han fikk jeg roet meg ned noenlunde før avgang.
Den mannen hadde en serviceinnstilling, smil og vennlighet som var helt eksepsjonell.
Denne ukomfortabel turen ble til den mest komfortable av den sorten.
Etter at vi tok av og fikk spist la jeg meg til å sove og våknet opp utenfor sørkysten av Irland - Klar for frokost.
Vi har spist inn en del av forsinkelser, men for å være sikker på å komme med flyet videre til Oslo flyttes vi opp på Biz Class.
Not to shabby, selv for de siste 30 minuttene.
Vel... Nå kom vi oss videre og vi er på Oslo-flyet nå og skal straks lande på Gardermoen.
Her blir jeg tre timer og skal videre til London (ifm jobb)
Min venninne Sofie står klar og venter på meg med en koffert pakket med jobbklær. Så det blir en switch-a-roo slik at jeg slipper å tasse rundt i shorts i kalde London.
Huff turen er over. Men jeg er ikke trist. Eller kanskje litt, men bare på den gode måten.
Jeg (vi) har hatt noen fantastiske opplevelser, møtt og blitt kjent med herlige mennesker, spist god mat og i det hele tatt hatt et av livets beste stunder.
Takk for at du har fulgt med og bidratt til å gjøre turen artig for meg. Det har vært en fornøyelse å underholde dere.
Takk til Eivind for at du er en godreisekompis og ikke minst takk til Kenny for mange artige innslag på turen.
Neste store tur blir til Sør-Afrika med min søster og min eldste nevø. Kanskje det blir en liten blogg derfra også?
Takk for denne gang.
Abrazos y saludos
Tío Enrique
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar