Hola fra Quito!

(Flere bilder kommer. Nettet er utrolig tregt her nå)

Da var to dager i Quito overstått og vi er straks klar for å innta sengene våre og få oss litt søvn før vi setter kursen mot turens høydepunkt – Galápagos.

Vi har nå vært to dager i Ecuadors hovedstad, Quito og vi sitter igjen med mange inntrykk og følelser. Vi er begge enig om at denne byen er seg selv forskjellig, på godt og vondt.

Flyet vårt ankom Quito litt over 10 og ca 10:30 var vi allerede i en taxi på vei til hotellet. Flyplassen var ikke stor av størrelse og det gikk kjapt og greit å komme seg gjennom immigrasjonen og baggasjeutleveringen.

Hotellvalget i Quito falt på TripAdvisors nummer 2 – Boutique Hotel Plaza Sucre i gamlebyen. Hotellet har ca 30 rom med god standard til en meget fornuftig pris. I tillegg har hotellet en lekker utsikt over Panecillo fra frokostsalen i fjerde etasje og vennlig personale. Jeg kan pent anbefale dere å bo her når dere skal til Quito.

Gårsdagen gikk stort sett med på å sjekke ut gamlebyen og områdene rundt. Etter å ha slappet av litt på hotellet tok vi ryggsekkene våre fatt og la ut på tur mot Plaza Grande (Plaza de la Independencia). Dagens vær var ikke så mye å skryte av. Overskyet og 18 grader, tjue grader mer en hjemme. Men hva kan man forvente i en høyde av 2400 meter?

Quito er ikke kjent for å være en av de tryggeste byene. Særlig om nettene er det ganske farlig for turister å tråkke rundt i byens gater. Hotellet advarte oss mot å gå ut etter kl 20. Om dagen er det trygt, noe vi selv følte, med høy tilstedeværelse av politi i de sentrale gatene.

I gamlebyen er det ikke mindre en førti kirker å besøke, mange gamle bygninger vedlikeholdt med latinamerikansk sjarm og ikke minst Plaza Grande og plassen foran San Francisco (en av byens kirker).

Noen kvartaler opp og noen til venstre kom vi til Plaza Grande, en flott park med masse liv. Rundt parken ligger Palacio Precidencial, presidentpalasset og Palacio Municipial. To bygg av flott arkitektur.

Videre herfra tok vi turen opp til San Francisco og Calle de La Ronda hvor vi stoppet og kjøpte oss ecuadoriansk bakverk og satt oss ned for å se på folkelivet.

Bergtatt av det latinske livet gikk vi litt videre mot Panecillo for å ta noen bilder. Det var som å komme rett inn i en av Cubas gater, sånn som man ser på TV. Vi fikk tatt noen få bilder før noen lokale stopper Eivind og ber oss ettertrykkelig om å komme oss vekk herfra! Dette var ikke noe område for turister og vi ble advart mot tyver som var aggressive og som ville ty til vold for å få tak i våre eiendeler.

Med ett gikk øynene våre opp og vi så hvordan ståa egentlig stod til. Idyllen forsvant fort og det samme gjorde vi!

Heldigvis var vi ikke langt unna de trygge områdene, men dæven vi fikk oss en stokk i oss. Det er lett å ”drømme” seg bort, gitt. Plutselig står du midt i driten.

Lettere shaken, men ikke stired fortsetter vi opp Avendia de 24 Mayo og inn på gaten Chimborazo. Vi ser politiet i gatene igjen og flere folk. Vi er igjen i trygge omgivelser og kameraene brukes som aldri før.

Ved Iglesia La Merced finner Eivind ut at han har lyst på noen joggesko og vi stikker innom en zapateria (skobutikk). Og steike for noen lekre priser. 70 $ for merkesko. Her kan alle og enhver gå bananas…. Men ikke Eivind, stakkar.

Som fullblods viking måler han noen millimeter ekstra på sokkelesten i forhold til våre ecuadorianske venner. Så når vi (jeg) spør han ene i betjeningen om han har den utvalgte skoen i quarenta y siete, får vi et fjes tilbake som er ikledd spørsmålstegn og forundring.



Hva med førtiseks da? – No, no zapatos en quarenta y seis.

Vi gadd ikke spørre noen i disse sjappene heller. Hehe.



Han fant seg nå en caps og ble fornøyd med det. Sjekker ut skoutvalget på Galápagos i morgen.

Klokken er nå 16 og blodsukkeret til Henric er på bunnivå. Det er med andre ord tid for mat.



Churrasco



Vi finner oss en lokal restaurant og tester den ecuadorianske retten Churrasco – Stekt egg på biff og stekte poteter, kokt ris og salat. Ved siden av denne deilige retten får vi turens første øl. Jummy.

Vi har enda ikke kommet oss helt etter den lange reisen dagen før, så vi tasser ned på hotellet for å ta en powernap.

Vel fremme på hotellet ble powernappen oppgradert til nattessøvn for Eivind sin del. Han sov fra klokken syn til halv syv neste i dag. Tror han trengte søvnen.



Jeg vurderte å ta meg en tur ut, men lot den ideen ligge på hyllen etter at jeg mislyktes med å finne en eneste nettside som anbefalte turister å traske rundt i Quitos gater alene.

Ett stykk potetgull ble snasket og internettet ble surfet og så var også onkel klar for natten.

Dagen i dag startet tidlig for oss begge. Det virker som at vi har kommet oss inn i tidssonen og at vi har vendt oss til høydeforskjellen.



El Panecillo



Etter at vi fikk i oss frokost og nytt utsikten opp mot El Panecillo besluttet vi oss for å ta turen dit. Været i dag begynte bra med sol og høye tiergrader, så en tur opp på en av byens mange utkikksposter passet fint.



En taxitur unna og vi er på toppen og måper når vi ser hvor stor Quito egentlig er.

Vi tilbrakte ca to timer her oppe, nøt den duggfriske morgenen og solen som varmet opp gresset. Det gav en skikkelig deilig vårfølelse av å være der oppe.



På vei for å ta taxi kom en av byens turbusser forbi og vi hoppet på den og tok resten av sightseeingen sittende in en komfortabel buss.

Denne turen lot oss se Quito fra mange sider. Vi kjørte gjennom de trygge gatene, inn i de litt mer shadye og gjennom flotte parker.

Turen hadde et stopp ved parken La Carolina nede i sentrum. Når jeg ser på kartet nå teller jeg at den er ca 17 gater bred og 7 gater høy, med andre ord en stor park.

Parken er et rekreasjonsområde og guiden fortalte at så mange som 50.000 bruker parken på en dag som denne. Parken har mange lekeplasser for barn og en drøss med volley- og fotballbaner hvor lekende gutter og jenter i alle aldre spilte og hadde det moro.

Det var skikkelig artig å gå gjennom parken og se all gleden som var rundt oss. Det avvæpnet veldig i forhold til inntrykket vi fikk i går.

Tilbake i bussen hadde antall turister økte fra 4 til full buss, så vi måtte ta til takke med å knerte oss sammen midt i bussen. For å si det sånn, det var intimt. Disse bussene er ikke lagt for robuste nordmenn.

Minutter før vi skulle av, ved Plaza Grande, åpnet alle sluser seg og regnet fosset ned.

Dagens middag fikk restauranten Cafe del Fraile lov å servere oss. Forrett ble en potetsuppe med ecuadoriansk ost og hovedrett ble husets anbefaling; biff (som var så mør og fint at jeg faktisk kunne dele den med gaffelen), med soppsaus, grønnsaker og poteter.

Desserten ble en øl på plazaen foran San Francisco.

En deilig dag i Quito i dag. Totalt forskjellig fra gårsdagen. Selv om regnet høljer ned nå er det at solen var varmet og brunet meg i dag. Og i morgen…

… ja da går turen til Galápagos, dere!!! Allerede i morgen er programmet fullpakket på øyen. Vi skal hike, se skillpadder og gå gjennom lavatunneler. Batteriene til kameraene er til ladning og minnekortene er klar for å fylles opp av gode Galapagos-minner.

Nå sier onkel natta og så sees vi igjen om noen dager.


Saludos,
Tío Enrique