Galápagos - Tortugas, sol y islas fantástico

Da, mine kjære lesere. Da var vi kommet frem til Galapagos.

Galápagos er alt du forventer og vel så det. Et lite stykke paradis på jord.

For her eksisterer kun idyll, trygghet og verdensfred. Jeg er sekunder i fra å fra å bli værende her :p

Dag 1: Reisen til Galápagos, skilpadder og lavatunneler.

Turen til Galápagos startet der vi slapp sist, fra Quito som denne avreisemorgenen møtte oss med høljende regnvær. Sånn som man i norske tabloider kaller for monsterekstremkriseregn.

Flyselskapet LAN fikk gleden av å frakte oss fra Qutio via Guayaquil til Isla Baltra, Galápagos - etter at det verste regnet hadde gitt seg og flyplassen åpnet igjen.

Flyturen var lite innholdsrik, en nedtur i forhold til turen med AeroGal på vei til Quito.

Fire kjeks og en liten pose med friterte bananer var det vi fikk :-/ når man er godt vant, så var dette en nedtur

Uansett. Det stoppet oss spenningen og gleden for selve destinasjonen.

Kenneth K. Guru

Hvem andre enn Kenny dukker opp når vi mellomlander i Guayaqil? Yaaay!

Reisen fra Guayaquil til Isla Baltra tok ca 1:45 og når vi vel var fremme og kom ut av flyet var det som å land i syden - deilig trykk fra den fuktige luften og streikende sol. Endelig. Vi er her!

Som turist må du betale 100 USD for å besøke øyene, noe som vi fikk betale på flyplassen. Dette er penger som går med til å bevare det unike dyrelivet på øyene.



Frodig vulkankrater



Etter å ha betalt disse pengene og hentet bagasjen, møtte vi Christina som var dagens guide på vei inn til Puerto Ayora - vår base de neste 4 dagene. Puerto Ayora er den største byen på Galápagos og har 11.000 innbyggere.

Christina tok oss med til to lavakratere på vei over til dagens turhøydepunkt og hun forklarte hvordan dyrelivet og naturen samarbeider for å eksistere sammen.

Lavatunnel

Noen minutter videre med buss stoppet vi ved neste attraksjon: Lavatunnelen. Og hvilken opplevelse det var.

Vi kommer inn i tunnelen og ser fantastiske farger og erosjoner som lavamassene har formet.

Det er stortsett flere meter over hodene på oss, men noen steder må vi krype for å komme oss videre.

Jeg var overrasket over hvor fasinert jeg ble av dette og fikk tatt masse, masse bilder.

Ute av tunnelen hadde vi vårt første møte med en skilpadde.

Christina benyttet anledningen til å fortelle om reglene for tilnærming av dyr på øyene:
- aldri mat dyrene, de mater seg selv,

- plukk opp boss/søppel/skrald, også andres,

- unngå å komme nærmere enn 2 meter fra dem, med mindre de kommer til deg, og siste
- aldri, aldri bruk blits når du tar bilder.

Så ble sagt og så ble gjort.



Tortuga



Neste stopp var et område med maaaange skilpadder.

Dæven så store de kan bli og disse fasinerende dyrene kan bli over 100 år gamle!

Vi møtte flere skilpadder og lærte oss å se forskjell på mann- og damepaddder (ikke rett term, men men) og hvordan tyde alderen på dem ved å lese klarheten på skallet. Dess glattere skall, jo eldre.

Etter å ha vandret 60 minutter i solen, uten solfaktor, kjente jeg at jeg var begynt å bli brent av solen. Det samme var Kenny og Eivind også.
Solen ved ekvator er mye sterkere enn slik vi kjenner den fra syden og ikke minst Norden. '

Overnatting og turopplegg er det Eivind David Attenborough som står for og han har da booket oss inn på Galápagos Suites, luksus på Galá.

En måpende Henric var overrasket og glad. Stort rom, med gigantisk seng, stort bad og balkong med hengekøye. Not to shabby :-)

Dagen ble avrundet med en tur ned til sentrum og med middag og øl. Jeg bestilte chorrasco, igjen. Mmmm
Før natten tok oss vandret vi rundt langs havnen og så hjem i bekmørke gater og kjente oss trygge. En fantastisk opplevelse etter å ha vært i Quito.


Dag 2: Bartolome, delfiner og idyll.

På dagens meny står det sjøløver, delfiner og pingviner på menyen. Ikke til å spise, men å observere og kaaaanskje leke med.

Vi skal nemlig til Bartolome, en øy 2,5 time med båt fra øyen vår Santa Cruz.
Med oss på båtturer har vi med oss amerikanere, argentinere, franskmann(kvinne) og oss tre.

Dagens guide er Dani, som har bodd på Galápagos siden han var 5 og jobbet som guide her de siste 12 årene. '

To av amerikanerne, Tom og Jamie deler Eivinds fascinasjon rundt dyreriket og de finner tonen fort.
Jeg er ganske så underdaning når det kommer til det animalske og syntes det var kjent at Eivind fikk noen å leke med :-)

Flere ganger på vei til øyen ser vi fugler som jakter etter fisk, skilpadder på tur og delfiner.
Og hvilket vesen delfinene er. Flere av den kom hen til båten for å hilse på og bli venner.
På et tidspunkt hadde vi hele 8 delfiner hen til oss. En helt fantastisk opplevelse.

Frokost på båten sammen med
våre nye argentinske venner

Ettersom vi hadde pickup klokken 6, ble frokosten servert om bord i båten. Og jeg kan godt like den ekvadorianske frokosten - frukt, eggerøre og brød. Så digg, så enkelt.

Ankomsten til Bartolome var helt fantastisk. Allerede da vi svingte rundt hjørnet så vi pingviner og sjøløver.
Når vi kom i land så vi iguaner og masse fugler.

Øyen er ganske så ung sett i forhold til resten av verden. Kun 100 år har den fått leve og likevel er det vegetasjon på den.

Vår guide, Dani. Han minnet
veldig om kompisen min, Svein Magnus.

Dani forteller ivrig og innholdsrikt om øyens oppstandelse, om lavatyper og om livet på øyen.

 

På toppen av Bartolome



På toppen får vi en flott utsikt over området rundt og til hvor vi skal snorkle senere.

Lukten av sjø og varme sitter i kroppen nå. Det et deilig å være Henric akkurat nå.

Klokken er ca midtpådagen og det der på tide med nytt lag med faktor 50 på kroppen.

Eivind kjører faktor 60 og klarer likevel å bli som en kokt hummer.

Solen her er sterk og Henric er varm. Det er dags for snorkling.

Å snorke her etter å ha gjort det i Great Barrier Reef er en skikkelig nedtur, sorry. Livet i vannet kan ikke sammenlignes, men det var kult nok altså. Fikk sett noen stimer og fargerike fisker.
Alex og Marissa (amerikanere) fikk sett noen sjøløver som feastet på en død pingvin. Det hadde vært så kult å se.

Jeg var litt keen på å få svømme med sjøløver men de fleste nøt de late dagene på berget sammen med kidsa sine. Så søte og bedagelige.

Kenny var ikke så keen på å bli med for å snorkle. Han er visst superredd for Tiburón (hai).
Men det er kun når de er levende. Død kan han gjerne ha de og smilet var ikke til å stoppe da han fikk vite at det var Tiburón som stod på menyen.
Selv har jeg ikke hatt hai siden jeg gikk på skolen og fikk det servert av kokkeklassen.
Det smakte godt og jeg spiser gjerne mer av det om jeg får anledning til det.

Javier og Jill, som driver reiseselskapet vi reiser med her, er ute med en annen gruppe for å fiske. Og dersom de fikk fisk, ville de invitere alle med på middag.

Vi krysser fingrene for tiburón :-)

Gode og mette drar vi hjemover mens vi sitter på dekk og nyter solen og mingler og blir kjent med våre medreisende.

Det er mindre aktivitet i havet nå enn i morges, men vi ser ett og annet i luften og sjøen som fascinerer oss - blant annet boobies (fugletype).

13 timer etter avreise er vi tilbake på vårt lille og luksuriøse hotell og beskjeden om at Javier har fått fisk kommer til oss.

Eeeeneste minus var at de kun hadde fått tunfisk, men det godt alternativ. Ecuadoriansk mat er overraskende godt!

Jeg fikk også prøvd med på den ecuadorianske versjonen av tequila, caña - noe som var farlig godt. Kanskje jeg skal kjøpe med en flaske eller to? Hva sier dere? Er dere med?

Klokken 22 er både Eiving og jeg ferdigsisialisert og vender nesen tilbake til hotellet. Kenny stod over middagen.

2210 faller undertegnede i søvn, full av deilige opplevelser fra denne perfekte dagen - ja, jeg nynnet faktisk på Lou Reeds sang Perfect Day på vei tilbake med båten.

Det var det fra dag 1 og 2. I morgen skal vi se nærmere på sjøløver, fregattfugler og blåfotsuler (blue footed boobies)

Abzazo,

Tio Enrique