USA - Las Vegas

Dag 10 San Francisco -> Los Angeles -> Las Vegas Ja da var vi på vei til turens tredje destinasjon i USA; Las Vegas. Denne gang i bil. Vi har hentet ut en Mercury Grand Marquis hos AVIS og setter kursen mot gamblingbyen av de alle. Stedet der folk blir gift på under 5 minutter, skillsmisseadvokater reklamerer langs veiene på vei ut av byen, alkohol er tillatt 24/7 og der hvor man håpløst prøver å vinne den store millionen. Vi kjører gjennom downtown LA ut på I-215 og videre på I-15. Det er fredag og trafikken går treeeegt. Turen tar 6 timer til Vegas. En avstand som tilsvarer Bergen - Oslo, bare uten de kronglete veiene. Jensen kjørte automatgir for første gang. Det tok noen hyl, banneord og 2 liter svette så gikk det så fiiint atte. Vi ankommer Las Vegas kl 23, dvs vi ankommer The Strip kl 23. Det er flere konserter denne helgen samt en meksikansk helligdag noe som gjør at gatene er fullpakket med biler og mennesker. Vi bruker en time på å kjøre gjennom stripen før vi ankommer hotellet vårt Stratosphere. Det fine med dette er at vi får sett samtlige hoteller, for ikke å glemme Bellagio med sitt fantastisk flotte fontenespill. Jeg sier bare wow! Noe mer nydelig har jeg aldri sett. To dager senere skal denne fontenen gi meg klump i halen. Se video senere i bloggen. Hotellet vårt er digert. 2400 rom. Uendelig med spillmaskiner, pokerbord og rulettbord. Big Shot, edderkoppkarusell og en vogn som skyter deg noen meter nedover tårnet er de attraksjoner hoteller tilbyr i 350 meters høyde. 40-50 butikker, restauranter, underholdningssaler, konsertsteder, ja the works. Vi er superslitne etter den lange turen så vi gav oss etter noen dollar well spent på slotmaskinene. Dag 11 Las Vegas & Grand Canyon Mine damer og herrer. Jeg skal nå fortelle dere om den sykt feteste fantastiske turen jeg NOENSINNE har vært med på!!! Nemlig Grand Canyon. To uthvilte herrer hopper på Scenic Tours pick-up buss og kjører via Mandalay Bay til en heliport 30 min syd for Vegas. Her venter en DeHavilland DHC6-300 (Propellfly med plass til 21 passasjerer) som skal ta oss videre til ****** på grensen til Arizona. Vi får utvert boardingkort, blir eskortert til flyet i 110 *F (ca 40 grader) i steikende sol. Vi er minutter unna fra denne fantastiske turen. Flyet har få plasser noe som gir alle en god utsikt. Godt oppe i luften setter kapteinen i gang en infotape som forteller hva vi ser under oss. Vi flyr via Lake Mead via Hoover Dam over ett vakkert ørkenlandskap og videre til Grand Canyon. Jeg lar bildene snakke for seg selv. Vi har nå landet og blir eskortert til heliporten på flyplassen. Jepp, Vi skal nå i helikopter over Canyon og ned til elven Colorado. Fy søren så flott det er her. Med oss i helikopteret følger to damer fra San Francisco, som vi kommer i snakk med. Lily og Jeanie. Lily er pensjonert fra helsebransjen og Jeanie jobber med tollbehandling i et privat internasjonalt foretak. To herlige damer som vi er med resten av Las Vegas oppholdet. De er ikke så stødig i norsk og kaller oss for Henry og Ivan. Haha! Helikopteret lander og setter oss av nede i Canyonen ved elvebredden. Vi er nå klar for båttur i Colorado River. Den strekker seg fra Rocky Mountains og renner hele veien langs Caloforinia/Arizona grensen og ut i Mexicogulfen. Vannet her er brunt fra jordsmonnet. Frank (?) er dagens kaptein og viser oss rundt langs elven. Han er utrolig hyggelig og vittig og sørger for at en solid prikk over i'en for denne dagen. Sjekk ut bildene!! Vi blir hentet i helikopteret ca en time etter og fraktet tilbake til flyplassen hvor vi i buss blir fraktet til Eagle View for lunsj. Jeg slenger på noen flere bilder. Jeg blir nesten misunnelig selv av å se på dette. Vil tilbake hit en gang til ja! Innen flyet frakter oss tilbake og bussene kjører oss tilbake til hotellene avtaler vi å møte Lily og Jeanie senere for drinker og Vegas by night. Vi slapper av litt før vi styler oss opp og går på ett av showene som er på hotellet: American Superstars. Fem artister som etterligner kjente artister og de er søren meg flinke. Eivind og jeg har skaffet oss VIP-billetter og sitter fremme ved scenen. Dessverre så fikk vi ikke lov til å filme eller ta bilder. Elvis er første mann ut med den kjente og passende sangen Viva Las Vegas. Noen låter til fra kongen av rock og countryartisten Alan Jackson drar noen låter etter ham. Rod Steward avløser oss fra bondelivet med noen av hans sangen. Han er kliss lik Rod med sine kun-overkropp-bevegelser. Christina Aguilera sørger for at varmen stiger i salen. Michael Jackson avslutter det hele med Billie Jean, Beat It og Jam. Han er utrolig flink med gnikk og vrikk og i-hii og ynk og stønnefaktene til MJ. Godt underholdt og utledd drar vi og møter Lily og Jeanie pluss to andre venninner av dem utenfor Harrahs (Casino og Hotel). Vi sitter utendørs i en varme som fikk meg til å angre på at jeg tok på meg dressjakke. Det var jo så svalt i Casinoene... Vi tar noen øl og hører på ett rockeband som underholder gjestene i området en stund og så steamer vi videre til Harrahs piano bar. Her er det smekkfullt og høy høy høy stemning rundt to mannfolk som hamrer løs på pianoet og spiller alle de kule pianolåtene man bare ikke klarer å la være å synge til. Blandt annet dryler de i gang Queens Bohemian Rapsody. Denne sangen kombinert med 8-9 Heineken sørger for at de to kjekke nordmennene setter i gang et fantastisk teatralsk show for sine nye amerikanske ladies. Vi snakker kraftige armbevegelser og på et tidspunkt meget høy operafaktor. Mye latter ble til, særlig i mellomspillet i sangen. Til min glede ble ikke dette filmet. Vi stikker innom en klubb til før vi finner ut at vi er vel slitne etter en lang og opplevelsesrik dag, så vi stikker tilbake på hotellet Dag 12 Las Vegas Vel, siden dagen i går ble så innholdsrik bestemte vi oss for å bli en dag ekstra i Vegas og heller ofre en dag i LA, slik at vi får sett litt mer av byen. I tillegg så trengte vi en formiddag vi kunne slappe litt av på... ... rrrriiiiing. Det ringer på telefonen min. "Hey Henry, it's Lily." jeg svarer halvgroggy tilbake "Hey?". "We are on our way over to you guys now. Are you ready?". Og plutselig kom jeg på at vi hadde invitert damene over på lunsj og en tur opp på toppen av tårnet. "Yeah, sure. Come on over." Vi kaster på oss noen klær og hiver i oss litt mer av frokosten vi fikk roomservicet opp på rommet for 15 minutter siden. Bah! 10 minutter senere står damene i resepsjonen. 5 min etter det kommer vi ned og tar dem med opp i det 330 meter høye tårnet til Stratosphere. Utsikten herfra er fantastisk Som sagt så finnes det noen attraksjoner til på toppen av ette tårnet: Big Shot - en sak som skyter deg opp 60 meter i luften, X-scream - en edderkoppsak som spinner deg rundt i luften i 300 meters høyde og Insanity - en vogn som skyter deg ned mot bakken i en kraft på 3G. Endelig skal Jensen få seg litt ut-av-koppen-opplevelse. Jeg har har allerede bestemt med for Big Shoten, den ser ut til å kunne skremme meg aller mest, hihi. Eivind er ikke så veldig på slike ting (les: blir lett grønn), så Jeanie blir med meg opp i denne. Ikke verst, huh? Jeg har tatt en tilsvarende sak tidligere i Tusenfryd, Space Shot, men denne big sjåttn her vil nok få meg mer piss i buksen med sine 50 meter + tårnet på 330 meter. Vi sitter GODT fastspunnet og venter på at vi skal bli skutt opp i luften. Jeg er like nervøs som et aspeløv i høststemning. Vi hører ett like klikk og woooosh opp i luften. Fyyyyyyy fader for en opplevelse og fyyy som jeg skrek. Til og med den lille jenten ved siden av meg hadde mer mandig hyl enn meg! Haha. For en opplevelse Opp, så ned og så opp igjen i samme fart. Jeg hadde øynene åpne hele tiden! Det er det beste adrenalinkicket jeg har fått på lenge. Big shot = a must in Vegas! Det er nå tid for mat, så vi setter oss i bilen og parkerer den på Harrahs og busser derfra til ett av søsterhotellene Rio, som ligger litt utenfor stripen. Lily og Jeanoes venninnne Dewa har, som følge av at hun er i Vegas 1 gang or mnd, opparbeidet seg VIP-status her. Vi får plass på VIP-delen i restauranten og er straks klar for å starte eventyret All-you-can-eat in Vegas. Yap, vi snakker buffét så langt øyet kan se. "This is where I win my money back". Lettere velsprengt på krabbe, taco, and, salat, scampi, sushi, pasta, frukt, is ++++ ruller vi ut av restauranten og ut i casinoen, hvor de hvert 30te min viser show for sine spillende gjester. De smeller igang noen Justin Timberlake låter og skriker løs. Ikke videre imponert, men de ser bra ut. Det hjelper :-) Vi drar tilbake til Vegas og skilles med damene slik at vi kan gå rundt å knipse løs på alle hotellene i byen. Og jeg er overveldet over hvor mye lys, glitter og overdådighet det egentlig er i denne byen. Ett av hotellene er formet som New York, men frihetsgudinne, Crystler-bygget og det hele. Ett annet er formet som Kong Arthurs slott eller som slottet til han lille pjokken i Shrek. Gigantisk. Jeg lar bildene fortelle resten Stripens høydepunkt er Bellagio. Bellagio kan vel sies å være det mest stilige hotellet i Vegas. Vi fikk ikke kommet oss inn på hotellet (årsak under), men fikk tatt en kikk på hotellets gift shops. Hermes, Gucci, Versace ja, mya av de samme butikkene som vi har på Loddefjord Torg. Men höydaren er er ikke butikkene eller hotellet, men vannfontenen utenfor som spiller musikk og viser show med vannstrålene sine hvert 15 min. Sjekk ut denne videoen. Det var så vakkert at jeg fikk en klump i halsen. Damene har vært på Circ d' Soleil i kveld og vi treffer dem senere for en omvisning av The Venetian, også ett av Vegas flottere hoteller. Vi spiser nattmat på Dennys sammen med dem og enes om at vi har hatt en knall tur med dem og de med oss. Nummer og e-postadresser utveksles før vi takker pent for oss og kjører tilbake fra Harrahs til hotellet vårt. MAN, vi er sliten nå. Jeg sover før hodet mitt treffer puten Dag 13 Las Vegas -> Los Angeles Vi sover til vi må sjekke ut og setter oss i bilen på veg til LA, men først skal Jensen på Outlet-butikkene og handle sin vekt i klær. Noe jeg faktisk nesten klarte hehe. På tre timer fikk jeg med meg 4 par sko, treningstøy, gaver til barna, skjorter +++ alt utenom dongeribukser og det fordi amerikanske størrelser sier at buksen skal opp under armene, ikke under navelen slik som i Europa. Jeg tok på meg noen og lo meg skvett i hjel og tok dem pent av igjen. Seriøst buksen var enten godt under armene mine eller så var de så saggete at jeg kunne brukt dem som seil. Vi kjører videre mot LA og har en artig tur med sang, musikkvideoinnspilling, dissing av folka som kjører som noen padder og den fatastiske solnedgangen. Eivind tar sikkert 200 bilder her. Nyde-Lee! Klokken den er 21 når vi ankommet hotellet og åpner døren til det peneste hotellrommet på hele turen... men det forteller jeg om i det neste og siste reisebrevet Hilsen Onkel Reisende Henric